Akillestendinopati

Akillessenen er en sene som ofte er affisert av tendinose eller tendinopatiforandringer (Robinson, 2009).  Tendinopati er en tilstand som man finner i flere sener i kroppen, og forståelse av denne tilstanden er langt fra fullendt (Fu et al., 2010).  Artikkelen “Deciphering the pathogenesis of tendinopathy: a three-stage process av Fu et al. som nylig ble publisert i tidsskriftet Sports Medicine, Arthroscopy, Rehabilitation, Therapy & Technology er en informativ artikkel som knytter sammen en del løse tråder særlig med tanke på tendinopati diagnosene. Et paradoks som mange klinikere og forskere har hatt problemer med å forstå er relasjonen mellom smerter og tendinopati.  Med den forskningen som eksisterer per dags dato er en sene som viser tendinopati forandringer per definisjon abnormal, men ikke nødvendigvis smertefull.  Hess (2010) understreker at den største risikofaktoren for ruptur av akillessenen ser ut til å være degenerative / tendinopati forandringer i senen.  Hvis man har en smertefull akillessene så er det lurt å få dette undersøkt, noen ganger kan det representere kun en irritasjon i paratenon (ytre del av senen), da vil tilstrekkelig behandling være å avlaste senen.  Men andre tilfeller vil være tendinopati skader på senen, den eneste måten å få dette diagnostisert på er gjennom billediagnostikk.  Ultralyd er et utmerket verktøy for å diagnostisere sener (Allen og Wilson, 2007) og bør være førstevalget når det kommer til evaluering av akillesseneproblematikk.  Noe som man også bør ta i betraktning når man evaluererer akillessenen er at det tendinose kan være en tidlig manifestasjon av revmatisk sykdom.

Spindelformet fortykning ved tendinose av akillessenen

Tverrsnitt av akillessenen, mørke oppklaringer i senen ved tendinose

Neovaskularisering i akillessenen ved tendinose

Kilder:
Allen and Wilson. Ultrasound in sports medicine–a critical evaluation. Eur J Radiol (2007) vol. 62 (1) pp. 79-85

Fu et al. Deciphering the pathogenesis of tendinopathy: a three-stages process. Sports Medicine, Arthroscopy, Rehabilitation, Therapy & Technology (2010) vol. 2 pp. 30

Hess. Achilles tendon rupture: a review of etiology, population, anatomy, risk factors, and injury prevention. Foot & Ankle Specialist (2010) vol. 3 (1) pp. 29-32

Robinson. Sonography of Common Tendon Injuries. American Journal of Roentgenology (2009) vol. 193 (3) pp. 607

Akillesseneruptur

Akillessenen er ca 15 cm lang og er sammensatt av fiber fra gastrocnemius og soleus muskulaturen i leggen som danner en felles sene ca 5-6 cm ovenfor hælbeinet / calcaneus.  Akillessenen har ingen synovial seneskjede, men den er omsluttet av  paratenon som tillater senen å gli over de nærliggende strukturer.  Paratenon har en rik blodtilførsel som er hvor akillessenen henter mesteparten av næringen fra.  Men det er et område i senen som ofte er omtalt som den kritiske sonen som er ca 2-6 cm ovenfor calcaneus hvor blodtilførselen er dårlig.  Dette er også der hvor mange av skadene i akillessenen oppstår (Heckman, Cluck og Parekh, 2009).

Skader i akillessenen er vanligst i menn i 40 til 60 års alderen, forholdet mellom menn og kvinner varierer fra 2:1 til 12:1 (Hess, 2010). Akillesseneruptur er en skade som medfører enten en total avrivning av senen eller en delvis (partiell) avrivning.  Noen pasienter mister funksjon i ankelen og får dårlig kraft i foten etter dette, mens andre kan fortsatt gå, men da med smerter. De fleste akillessenerupturer viser en degenerert sene, og en stor andel av senene er asymptomatiske før avrviningen inntreffer, (Heckman, Cluck og Parekh, 2009).

Ultralyd er et meget verdifult verktøy når det kommer til å evaluere forandringer i sener, og kan i tillegg brukes til å evaluere avrevne sener dynamisk for å skille mellom totale og partielle rupturer.  Derfor bør man kanskje vurdere ultralyd som førstelinje undersøkelse ved seneruptur i akillessenen fremfor MR da den er betydelig billigere og mer tilgjengelig (Allen og Wilson, 2007).

De fleste akillessenerupturer behandles kirurgisk og syes sammen igjen.
Kilder:
Allen and Wilson. Ultrasound in sports medicine–a critical evaluation. Eur J Radiol (2007) vol. 62 (1) pp. 79-85

Heckman et al. Tendon disorders of the foot and ankle, part 2: achilles tendon disorders. The American journal of sports medicine (2009) vol. 37 (6) pp. 1223-34

Hess. Achilles tendon rupture: a review of etiology, population, anatomy, risk factors, and injury prevention. Foot & Ankle Specialist (2010) vol. 3 (1) pp. 29-32

Totalruptur akillessene, * viser avrevne fibre > indikerer retrakterte fibre

Totalruptur akilles * = ruptur F = noen gjenværende fibre

Doppler undersøkelse i retrakterte fibre

Rupturens utstrekkelse proksimalt i se

Tverrsnitt av senens proksimale ruptur