Tag Archives: diagnose

Lyskebrokk

Posted on by

Lyskebrokk er en relativt vanlig årsak til smerter i hofte / lyskeregionen. Lyskebrokk har hyppigere forekomst i menn enn i kvinner, noe som genspeiles i at 90 % av alle brokk-operasjoner som utføres i USA er på menn (Rutkow og Robbins, 1993). I tillegg er 75% av alle brokker eller hernier i lysken, hvorpå 2/3 er direkte brokker og 1/3 indirekte (Katz, 2001). Grunnet manglende data antar man at forekomsten er relativt lik på verdensbasis.

Ved en brokk kan det være fare for tarmobstruksjon dersom den ikke lar seg redusere (inkarserert) og fare for vevsdød dersom brokken er strangulert, dette fordi blodtilførselen er utsatt hvis brokken er strangulert.

Brokk har tidligere vært en klinisk diagnose, som baserer seg på en kul / masse i lysken som øker i størrelse ved øket buktrykk, den kan være smertefull, men dette er ikke et nødvendig kriterium. Et av problemene med brokkdiagnoser er at ikke alle pasienter har en synlig kul / masse i lysken, men derimot smerter. Her er det viktig å huske at ikke alle som har smerter i lysken har brokk – en omfattende sykehistorie vil avdekke mulige differensialdiagnoser.

En av de beste måtene å bekrefte eller avkrefte en brokkdiagnose er gjennom diagnostisk ultralyd (Jamadar et al., 2007). Det er dog viktig at den som utfører ultralyd undersøkelsen har nødvendig kunnskap om den underliggende anatomi. Dersom en har dette kan man lett bekrefte eller avkrefte diagnosen (Jamadar et al., 2007).

KILDER:

JAMADAR, D. A., JACOBSON, J. A., MORAG, Y., GIRISH, G., DONG, Q., AL-HAWARY, M. A., og FRANZ, M. G. (2007). Characteristic locations of inguinal region and anterior abdominal wall hernias: sonographic appearances and identification of clinical pitfalls. AJR Am J Roentgenol. 188 (5), 1356-1364

KATZ, D. A. (2001). Evaluation and management of inguinal and umbilical hernias. Pediatr Ann. 30 (12), 729-735.

RUTKOW, I. M., og ROBBINS, A. W. (1993). Demographic, classficatory, and socioeconomic aspects of hernia repair in the United States. Surg. Clin. North. Am. 73 (3), 413-426.
som er rettet mot Avsnitt

Avsnitt

Bløtvevstumorer

Posted on by

Ultralyd kan brukes til å vurdere kuler eller klumper som pasienter oppdager. Noen bløtvevsmasser kan man med stor grad av sikkerhet diagnostisere med ultralyd, dette gjelder særlig godartede fettkuler eller lipomer,Ledderhose fibrom, Mortons nevrom, schwannomer, nevrofibromer, MPNST tumorer i nerveforløp, noen hemangiomer og vaskulære malformasjoner, post-traumatiske hematom, ganglion cyster, noen seneskjede tumorer. Likevel er det viktig å understreke at man primært sett kan vurdere utbredelsen av en tumor og hvorvidt den har vaskulære funn knyttet til seg.

Ved usikkerhet rundt billediagnostiske funn må pasienter henvises videre for biopsi.

Kilder:

AHUJA, A. T., YING, M., HO, Y. S., ANTONIO, G., LEE, Y. P., KING, A. D., WONG, K. T. (2008). Ultrasound of malignant cervical lymph nodes. Cancer Imaging. 25:8, 48-56.

BODNER, G., SCHOCKE, M. F., RACHBAUER, F., SEPPI, K., PEER, S., FIERLINGER, A., SUNUNU, T., and JASCHKE, W. R. (2002). Differentiation of malignant and benign musculoskeletal tumors: combined color and power Doppler US and spectral wave analysis. Radiology. 223 (2), 410-416.

DE SCHEPPER, A. M., and BLOEM, J. L. (2007). Soft tissue tumors: grading, staging, and tissue-specific diagnosis. Topics in Magnetic Resonance Imaging. 18 (6), 431-444.

WIDMANN, G., RIEDL, A., SCHOEPF, D., GLODNY, B., PEER, S., and GRUBER, H. (2009). State-of-the-art HR-US imaging findings of the most frequent musculoskeletal softtissue tumors. Skeletal Radiology. 38 (7), 637-649.

Smerter i underarmen

Posted on by

Smerter rundt albuen og underarmen er ikke så vanlig som skuldersmerter, hvor den vanligste av plagene i underarmen er det som betegnes som laterale (på utsiden) albuesmerter. Dette omtales ofte som tennisalbue, lateral epikondylitt eller bare senebetennelse. Man kan også finne tilsvarende skade på det mediale aspekt av albuen, men dette er mindre hyppig enn på lateralsiden. Denne form for skade bør egentlig betegnes som tendinopati eller tendinose, da det råder en del usikkerhet rundt “betennelse” delen av diagnosen. Ca 20% av de som er plaget med denne form for smerter får vedvarende plager i mer enn et år (Buchbinder, Green and Struijs, 2008)

Ultralyd er et meget godt billeddiagnostisk verktøy for å undersøke små forandringer i sener (Allen og Wilson, 2007). I tillegg er ultralyd regnet som betydelig mer kostnadseffektiv enn MR når det gjelder evaluering av sener rundt albuen (Shahbpour et al., 2008).

Det finnes selvsagt flere skader og lidelser i albueleddet enn senefesteskader medialt og lateralt. Selv om det er begrensninger for hva man kan se av intraartikulære skader (inne i leddet) med ultralyd, likevel kan man med ultralyd undersøke noe bruskforandringer i albueleddet (Bianchi et al., 2002) og tidlige forandringer i revmatiske lidelser har ultralyd vært funnet bedre enn røntgen undersøkelse (Lerch et al., 2005).

Til tross for at man kan se enkelte ben skader, og bruddskader i albuen med ultralyd, så er MR fortsatt den beste billediagnostiske modaliteten med tanke på patologi som affiserer ben (Shahabpour et al., 2008).

Ultralyd kan også benyttes for å undersøkelse av leddbånd i albuen, da særlig det ulnare collaterale ligament (Miller, Adler og Freidman, 2004, og Bianchi et al., 2002). Rundt albuen og i underarmen forekommer det også enkelte trykknevropatier, dette er skader på nerver der de passerer relativt ubeskyttet og er i fare for å bli komprimert. Med diagnostisk ultralyd kan man undersøke nervene i overamen og det har vært mye lovende forskning som støtter bruk av diagnostisk ultralyd i undersøkelse av nevropatier rundt albuen (Bayrak et al., 2009).

Kilder:

Allen and Wilson. Ultrasound in sports medicine–a critical evaluation. Eur J Radiol (2007) vol. 62 (1) pp. 79-85

Bayrak et al. Ultrasonography in patients with ulnar neuropathy at the elbow: Comparison of cross-sectional area and swelling ratio with electrophysiological severity. Muscle & Nerve. Epub ahead of print, Nov (2009)

Bianchi et al. Ultrasound of the joints. European Radiology (2002) vol. 12 (1) pp. 56-61

Buchbinder et al. Tennis elbow. Clin Evid (Online) (2008) vol. 2008

Miller et al. Sonography of injury of the ulnar collateral ligament of the elbow-initial experience. Skeletal Radiol (2004) vol. 33 (7) pp. 386-91

Shahabpour et al. The effectiveness of diagnostic imaging methods for the assessment of soft tissue and articular disorders of the shoulder and elbow. Eur J Radiol (2008) vol. 65 (2) pp. 194-200

Ultralyd-diagnostikk i Bergen

Posted on by

I Bergen tilbyr Kiropraktorklinikken i Ulriksdal 2 diagnostisk ultralyd for muskel og skjelett lidelser.  Jan Arve Borge og Eirik Johan Skeie har påbegynt sine master studier i ultralyd diagnostikk ved Universitetet i Bournemouth og forventes å være ferdig i 2011 / 2012 – avhengig av datainnsamling til masterprosjektet. Continue reading →

Skuldersmerter

Posted on by

Skuldersmerter er en hyppig plage i befolkningen, i en Norsk spørreundersøkelse svarte 46 % at de hadde opplevd en episode med skuldersmerter i løpet av et år (Brox, 2003). Det foreligger i dag mange kliniske / ortopediske tester for å diagnostisere lidelser i skulderleddet. En systematisk gjennomgang av den medisinske litteraturen av McFarland et. al. (2009) fant klinisk undersøkelse nyttig i traumatisk instabilitet av skulderleddet, grov acromioclaviculærleddspatologi, og ved noen totalrupturer av sener. Videre viser resultatene til McFarland et. al. at det er vanskelig å diagnostisere bicepssene skader, andre form for seneskader rundt skulderen. SLAP lesjoner er mulig å få mistanke om klinisk, men man er avhengig av billediagnostikk for en nøyaktig diagnose.

I løpet av det siste tiåret har antall publiserte forskningsartikler som omtaler ultralyd-diagnostikk for skulderlidelser eskalert.  I november 2010 publiserte Brox et al. i Tidsskrift for den Norske lægeforening en sammenfatningsartikkel der de konkluderte med at ultralyd-diagnostikk bør være førstevalget av billediagnostikk i ikke traumatiske skulderlidelser. Dette framkommer også av Shahabpour et al. (2008), som konkluderer med at MR og ultralyd har henimot lik nøyaktighet for diagnose av gjennomgående senerupturer, og impingement syndromer i skulderen, mens ultralyd undersøkelse er mer sensitiv enn vanlig MR ved partielle rupturer.

Det er viktig å understreke at ultralyd undersøkelsen har noen svakheter, det er da særlig når man undersøker leddleppen (labrum) samt intraartikulære lidelser. Det kan også være vanskelig å undersøke svært kraftige pasienter da vevstetthet og dybde påvirker oppløsningen og dermed billedkvaliteten. Fordelen med ultralyd er at det er et klinisk verktøy der man kan undersøke dynamisk, samtidig som pasienten kan rettlede undersøkelsen til det smertefulle området. Noe som også er viktig å understreke er at man må se resultatene av undersøkelsen i en klinisk kontekst.  Noe som krever en god forståelse av anatomi, fysiologi, sykehistorie, klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk.

En annen fordel med ultralyd er at man også kan gjenta undersøkelsen uten noe form for bieffekter for pasienten – dermed kan man evt. måle effekt av behandling.  Ultralyd er også kostnadseffektivt sammenlignet med MR undersøkelse

Kilder:
Shahabpour et al. The effectiveness of diagnostic imaging methods for the assessment of soft tissue and articular disorders of the shoulder and elbow. Eur J Radiol (2008) vol. 65 (2) pp. 194-200.

Brox et al. Non-traumatic shoulder pain. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke (2010) vol. 130 (21) pp. 2132-2135.

Brox. Regional musculoskeletal conditions: shoulder pain. Best practice & research Clinical rheumatology (2003) vol. 17 (1) pp. 33-56.

McFarland et al. Clinical and Diagnostic Tests for Shoulder Disorders: A Critical Review. British Journal of Sports Medicine (2009) vol. 44 (5) pp. 328-332.