Tag Archives: tendinopati

Akillesseneruptur

Posted on by

Akillessenen er ca 15 cm lang og er sammensatt av fiber fra gastrocnemius og soleus muskulaturen i leggen som danner en felles sene ca 5-6 cm ovenfor hælbeinet / calcaneus.  Akillessenen har ingen synovial seneskjede, men den er omsluttet av  paratenon som tillater senen å gli over de nærliggende strukturer.  Paratenon har en rik blodtilførsel som er hvor akillessenen henter mesteparten av næringen fra.  Men det er et område i senen som ofte er omtalt som den kritiske sonen som er ca 2-6 cm ovenfor calcaneus hvor blodtilførselen er dårlig.  Dette er også der hvor mange av skadene i akillessenen oppstår (Heckman, Cluck og Parekh, 2009).

Skader i akillessenen er vanligst i menn i 40 til 60 års alderen, forholdet mellom menn og kvinner varierer fra 2:1 til 12:1 (Hess, 2010). Akillesseneruptur er en skade som medfører enten en total avrivning av senen eller en delvis (partiell) avrivning.  Noen pasienter mister funksjon i ankelen og får dårlig kraft i foten etter dette, mens andre kan fortsatt gå, men da med smerter. De fleste akillessenerupturer viser en degenerert sene, og en stor andel av senene er asymptomatiske før avrviningen inntreffer, (Heckman, Cluck og Parekh, 2009).

Ultralyd er et meget verdifult verktøy når det kommer til å evaluere forandringer i sener, og kan i tillegg brukes til å evaluere avrevne sener dynamisk for å skille mellom totale og partielle rupturer.  Derfor bør man kanskje vurdere ultralyd som førstelinje undersøkelse ved seneruptur i akillessenen fremfor MR da den er betydelig billigere og mer tilgjengelig (Allen og Wilson, 2007).

De fleste akillessenerupturer behandles kirurgisk og syes sammen igjen.
Kilder:
Allen and Wilson. Ultrasound in sports medicine–a critical evaluation. Eur J Radiol (2007) vol. 62 (1) pp. 79-85

Heckman et al. Tendon disorders of the foot and ankle, part 2: achilles tendon disorders. The American journal of sports medicine (2009) vol. 37 (6) pp. 1223-34

Hess. Achilles tendon rupture: a review of etiology, population, anatomy, risk factors, and injury prevention. Foot & Ankle Specialist (2010) vol. 3 (1) pp. 29-32

Totalruptur akillessene, * viser avrevne fibre > indikerer retrakterte fibre

Totalruptur akilles * = ruptur F = noen gjenværende fibre

Doppler undersøkelse i retrakterte fibre

Rupturens utstrekkelse proksimalt i se

Tverrsnitt av senens proksimale ruptur

Kalktendinopati / Kalkskulder

Posted on by

Kalkneslag i sener er et relativt vanlig funn på ultralyd.  Et problem med kalknedslag i sener er at det kan være et symptomatisk og asymptomatisk funn. Derfor er en klinisk og ofte en dynamisk ultralyd undersøkelse nødvendig for å avgjøre hvorvidt kalken i senen er smertegivende struktur. Supraspinatus senen er en av de vanligste senene som er affisert av kalktendinopati i skulderen, men det er vanskelig å finne konkrete tall på insidens og prevalens av kalktendinopati (Rees et al., 2006).  Hvorfor forkalkningene oppstår i senene er fortsatt uklart, og det trengs mer forskning for å få en bedre forståelse av tilstanden (Rees et al., 2006).

I de pasientene hvor en kalktendinopati forårsaker smerter er det ofte relatert til bevegelse av skulderen, særlig når supraspinatus senen skal gli under en del av skulderbladet (acromion), dette refereres ofte til som impingement. Dette kan man objektivt dokumentere med en dynamisk ultralyd undersøkelse.

En ny form for behandling som har fått mye oppmerksomhet i de siste årene er det som refereres til perkutan nåletenotomi og aspirasjon av kalktendinopati. Dette gjøres ultralyd-veiledet og man benytter seg av en grov kanyle 16-22 g. hvor man punkterer kalkskyene, samtidig som man forsøker å skylle ut kalken fra senen. Det er publisert noen studier på dette som viser lovende resultater. Et studie fra Del Cura et al. (2007) viste at aspirasjon av kalk fra skulderen resulterte betydelig symptomforbedring og bedring i skulderfunksjon.  Dette sammenfaller også med studiet fra Aina et al. (2001).

Ved Kiropraktorklinikken i Bergen tilbyr vi aspirasjon og perkutan nåletenotomi i samarbeid med ortoped. Prosedyren blir utført i lokalbedøvelse.

Kalknedslag i Supraspinatus

Kalkneslag i Supraspinatus lengdesnitt

Kalkneslag Supraspinatus tverrsnitt

Kilder:
Aina et al. Calcific Shoulder Tendinitis: Treatment with Modified US-guided Fine-Needle Technique 1. Radiology (2001) vol. 221 (2) pp. 455-461

Del Cura et al. Sonographically guided percutaneous needle lavage in calcific tendinitis of the shoulder: short- and long-term results. American Journal of Roentgenology (2007) vol. 189 (3) pp. 128-34

Rees et al. Current concepts in the management of tendon disorders. Rheumatology (Oxford) (2006) vol. 45 (5) pp. 508-21