Tag Archives: impingement

Kalktendinopati / Kalkskulder

Posted on by

Kalkneslag i sener er et relativt vanlig funn på ultralyd.  Et problem med kalknedslag i sener er at det kan være et symptomatisk og asymptomatisk funn. Derfor er en klinisk og ofte en dynamisk ultralyd undersøkelse nødvendig for å avgjøre hvorvidt kalken i senen er smertegivende struktur. Supraspinatus senen er en av de vanligste senene som er affisert av kalktendinopati i skulderen, men det er vanskelig å finne konkrete tall på insidens og prevalens av kalktendinopati (Rees et al., 2006).  Hvorfor forkalkningene oppstår i senene er fortsatt uklart, og det trengs mer forskning for å få en bedre forståelse av tilstanden (Rees et al., 2006).

I de pasientene hvor en kalktendinopati forårsaker smerter er det ofte relatert til bevegelse av skulderen, særlig når supraspinatus senen skal gli under en del av skulderbladet (acromion), dette refereres ofte til som impingement. Dette kan man objektivt dokumentere med en dynamisk ultralyd undersøkelse.

En ny form for behandling som har fått mye oppmerksomhet i de siste årene er det som refereres til perkutan nåletenotomi og aspirasjon av kalktendinopati. Dette gjøres ultralyd-veiledet og man benytter seg av en grov kanyle 16-22 g. hvor man punkterer kalkskyene, samtidig som man forsøker å skylle ut kalken fra senen. Det er publisert noen studier på dette som viser lovende resultater. Et studie fra Del Cura et al. (2007) viste at aspirasjon av kalk fra skulderen resulterte betydelig symptomforbedring og bedring i skulderfunksjon.  Dette sammenfaller også med studiet fra Aina et al. (2001).

Ved Kiropraktorklinikken i Bergen tilbyr vi aspirasjon og perkutan nåletenotomi i samarbeid med ortoped. Prosedyren blir utført i lokalbedøvelse.

Kalknedslag i Supraspinatus

Kalkneslag i Supraspinatus lengdesnitt

Kalkneslag Supraspinatus tverrsnitt

Kilder:
Aina et al. Calcific Shoulder Tendinitis: Treatment with Modified US-guided Fine-Needle Technique 1. Radiology (2001) vol. 221 (2) pp. 455-461

Del Cura et al. Sonographically guided percutaneous needle lavage in calcific tendinitis of the shoulder: short- and long-term results. American Journal of Roentgenology (2007) vol. 189 (3) pp. 128-34

Rees et al. Current concepts in the management of tendon disorders. Rheumatology (Oxford) (2006) vol. 45 (5) pp. 508-21

Skuldersmerter

Posted on by

Skuldersmerter er en hyppig plage i befolkningen, i en Norsk spørreundersøkelse svarte 46 % at de hadde opplevd en episode med skuldersmerter i løpet av et år (Brox, 2003). Det foreligger i dag mange kliniske / ortopediske tester for å diagnostisere lidelser i skulderleddet. En systematisk gjennomgang av den medisinske litteraturen av McFarland et. al. (2009) fant klinisk undersøkelse nyttig i traumatisk instabilitet av skulderleddet, grov acromioclaviculærleddspatologi, og ved noen totalrupturer av sener. Videre viser resultatene til McFarland et. al. at det er vanskelig å diagnostisere bicepssene skader, andre form for seneskader rundt skulderen. SLAP lesjoner er mulig å få mistanke om klinisk, men man er avhengig av billediagnostikk for en nøyaktig diagnose.

I løpet av det siste tiåret har antall publiserte forskningsartikler som omtaler ultralyd-diagnostikk for skulderlidelser eskalert.  I november 2010 publiserte Brox et al. i Tidsskrift for den Norske lægeforening en sammenfatningsartikkel der de konkluderte med at ultralyd-diagnostikk bør være førstevalget av billediagnostikk i ikke traumatiske skulderlidelser. Dette framkommer også av Shahabpour et al. (2008), som konkluderer med at MR og ultralyd har henimot lik nøyaktighet for diagnose av gjennomgående senerupturer, og impingement syndromer i skulderen, mens ultralyd undersøkelse er mer sensitiv enn vanlig MR ved partielle rupturer.

Det er viktig å understreke at ultralyd undersøkelsen har noen svakheter, det er da særlig når man undersøker leddleppen (labrum) samt intraartikulære lidelser. Det kan også være vanskelig å undersøke svært kraftige pasienter da vevstetthet og dybde påvirker oppløsningen og dermed billedkvaliteten. Fordelen med ultralyd er at det er et klinisk verktøy der man kan undersøke dynamisk, samtidig som pasienten kan rettlede undersøkelsen til det smertefulle området. Noe som også er viktig å understreke er at man må se resultatene av undersøkelsen i en klinisk kontekst.  Noe som krever en god forståelse av anatomi, fysiologi, sykehistorie, klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk.

En annen fordel med ultralyd er at man også kan gjenta undersøkelsen uten noe form for bieffekter for pasienten – dermed kan man evt. måle effekt av behandling.  Ultralyd er også kostnadseffektivt sammenlignet med MR undersøkelse

Kilder:
Shahabpour et al. The effectiveness of diagnostic imaging methods for the assessment of soft tissue and articular disorders of the shoulder and elbow. Eur J Radiol (2008) vol. 65 (2) pp. 194-200.

Brox et al. Non-traumatic shoulder pain. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke (2010) vol. 130 (21) pp. 2132-2135.

Brox. Regional musculoskeletal conditions: shoulder pain. Best practice & research Clinical rheumatology (2003) vol. 17 (1) pp. 33-56.

McFarland et al. Clinical and Diagnostic Tests for Shoulder Disorders: A Critical Review. British Journal of Sports Medicine (2009) vol. 44 (5) pp. 328-332.