Bløtvevstumorer

Ultralyd kan brukes til å vurdere kuler eller klumper som pasienter oppdager. Noen bløtvevsmasser kan man med stor grad av sikkerhet diagnostisere med ultralyd, dette gjelder særlig godartede fettkuler eller lipomer,Ledderhose fibrom, Mortons nevrom, schwannomer, nevrofibromer, MPNST tumorer i nerveforløp, noen hemangiomer og vaskulære malformasjoner, post-traumatiske hematom, ganglion cyster, noen seneskjede tumorer. Likevel er det viktig å understreke at man primært sett kan vurdere utbredelsen av en tumor og hvorvidt den har vaskulære funn knyttet til seg.

Ved usikkerhet rundt billediagnostiske funn må pasienter henvises videre for biopsi.

Kilder:

AHUJA, A. T., YING, M., HO, Y. S., ANTONIO, G., LEE, Y. P., KING, A. D., WONG, K. T. (2008). Ultrasound of malignant cervical lymph nodes. Cancer Imaging. 25:8, 48-56.

BODNER, G., SCHOCKE, M. F., RACHBAUER, F., SEPPI, K., PEER, S., FIERLINGER, A., SUNUNU, T., and JASCHKE, W. R. (2002). Differentiation of malignant and benign musculoskeletal tumors: combined color and power Doppler US and spectral wave analysis. Radiology. 223 (2), 410-416.

DE SCHEPPER, A. M., and BLOEM, J. L. (2007). Soft tissue tumors: grading, staging, and tissue-specific diagnosis. Topics in Magnetic Resonance Imaging. 18 (6), 431-444.

WIDMANN, G., RIEDL, A., SCHOEPF, D., GLODNY, B., PEER, S., and GRUBER, H. (2009). State-of-the-art HR-US imaging findings of the most frequent musculoskeletal softtissue tumors. Skeletal Radiology. 38 (7), 637-649.

Multifidus muskulaturen

For å forstå hva man kan undersøke med ultralyd i rygglidelser er det viktig å ha en god forståelse av den underliggende anatomien. I korsryggen er det særlig multifidus muskelen som man kan studere i detalj, men man kan også se på magemuskulatur som rectus abdominis og obliquus internus samt transverus abdominis (Hodges et al., 2003).

Multifidus muskulaturen er også på folkemunne betegnet som den “dype ryggmuskulaturen”. Mye av kunnskapen rundt ryggmuskulatur har endret seg mye etter forskning som har blitt publisert i de senere år. Da særlig studiene til Rosatelli et al. (2008) og Ward et al. (2009), som har gitt en ny forståelse av multifidus muskulaturen.

Rosatelli et al. (2008) utførte et disseksjonsstudie som ved hjelp av en 3-dimensjonal rekonstruksjon har gitt en øket forståelse av de 3 lagene av multifidus muskelen.  Det øvre laget ser ut til å generere rotasjon i det sagittale planet som vil medføre ekstensjon av columna, det midtre laget ser ut til å kontrollere intersegmentell bevegelse, mens det dypeste laget av muskelen er mest sannsynlig kun sensorisk.

Ward et al. (2009) understreker også viktigheten av multifidus muskulaturen som en viktig stabilisator av ryggraden.  Noe som framkommer av studien er at multifidus muskelen er den muskelen i ryggraden som har den største evnen til å generere kraft, samt er designet for stabilitet.  Et annet viktig poeng fra Ward et al. (2009) er at med øket fleksjon yter multifidus øket kraft, til det kommer til et punkt hvor det såkalte “flexion relaxation” fenomenet inntreffer.

Ultralyd brukes i hovedsak til å vurdere kontraksjonsevnen til multifidus muskelen, dette gjøres lettest gjennom Kiesels metodebeskrivelse fra 2007, hvor pasienten er plassert i mageleie og utfører en bevegelse av overarmen som vil gi et indirekte stimuli til multifidus muskelen som da vil kontrahere. Dette kan da måles ved ultralyd som en volumforskjell i muskelen i hviletilstand og i kontrahert tilstand (Kiesel et al., 2007).  Det er dermed ikke sagt at dette er årsaken til alle former for ryggsmerter, men det er en diagnostisk metode som tilsvarer en intramuskulær EMG som vil gi verdifull informasjon vedrørende ryggens funksjon.

MULT prosjektet ønsker bl.a. å se på sammenheng mellom kroniske ryggsmerter og multifidus funksjon, og hvorvidt man kan endre multifidus kontraksjonen gjennom systematisk trening.

Lengdesnitt av multifidus muskulatur L4/L5 i hvile og kontraksjon

Kilder:
Hodges et al. Measurement of muscle contraction with ultrasound imaging. Muscle & Nerve (2003) vol. 27 (6) pp. 682-92.

Kiesel et al. Measurement of lumbar multifidus muscle contraction with rehabilitative ultrasound imaging. Manual Therapy (2007) vol. 12 (2) pp. 161-6.

Rosatelli et al. Three-dimensional study of the musculotendinous architecture of lumbar multifidus and its functional implications. Clinical anatomy (New York, NY) (2008) vol. 21 (6) pp. 539-46.

Ward et al. Architectural analysis and intraoperative measurements demonstrate the unique design of the multifidus muscle for lumbar spine stability. The Journal of Bone and Joint Surgery (2009) vol. 91 (1) pp. 176-85.

Ultralyd-diagnostikk i Bergen

I Bergen tilbyr Kiropraktorklinikken i Ulriksdal 2 diagnostisk ultralyd for muskel og skjelett lidelser.  Jan Arve Borge og Eirik Johan Skeie har påbegynt sine master studier i ultralyd diagnostikk ved Universitetet i Bournemouth og forventes å være ferdig i 2011 / 2012 – avhengig av datainnsamling til masterprosjektet. Continue reading

Skuldersmerter

Skuldersmerter er en hyppig plage i befolkningen, i en Norsk spørreundersøkelse svarte 46 % at de hadde opplevd en episode med skuldersmerter i løpet av et år (Brox, 2003). Det foreligger i dag mange kliniske / ortopediske tester for å diagnostisere lidelser i skulderleddet. En systematisk gjennomgang av den medisinske litteraturen av McFarland et. al. (2009) fant klinisk undersøkelse nyttig i traumatisk instabilitet av skulderleddet, grov acromioclaviculærleddspatologi, og ved noen totalrupturer av sener. Videre viser resultatene til McFarland et. al. at det er vanskelig å diagnostisere bicepssene skader, andre form for seneskader rundt skulderen. SLAP lesjoner er mulig å få mistanke om klinisk, men man er avhengig av billediagnostikk for en nøyaktig diagnose.

I løpet av det siste tiåret har antall publiserte forskningsartikler som omtaler ultralyd-diagnostikk for skulderlidelser eskalert.  I november 2010 publiserte Brox et al. i Tidsskrift for den Norske lægeforening en sammenfatningsartikkel der de konkluderte med at ultralyd-diagnostikk bør være førstevalget av billediagnostikk i ikke traumatiske skulderlidelser. Dette framkommer også av Shahabpour et al. (2008), som konkluderer med at MR og ultralyd har henimot lik nøyaktighet for diagnose av gjennomgående senerupturer, og impingement syndromer i skulderen, mens ultralyd undersøkelse er mer sensitiv enn vanlig MR ved partielle rupturer.

Det er viktig å understreke at ultralyd undersøkelsen har noen svakheter, det er da særlig når man undersøker leddleppen (labrum) samt intraartikulære lidelser. Det kan også være vanskelig å undersøke svært kraftige pasienter da vevstetthet og dybde påvirker oppløsningen og dermed billedkvaliteten. Fordelen med ultralyd er at det er et klinisk verktøy der man kan undersøke dynamisk, samtidig som pasienten kan rettlede undersøkelsen til det smertefulle området. Noe som også er viktig å understreke er at man må se resultatene av undersøkelsen i en klinisk kontekst.  Noe som krever en god forståelse av anatomi, fysiologi, sykehistorie, klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk.

En annen fordel med ultralyd er at man også kan gjenta undersøkelsen uten noe form for bieffekter for pasienten – dermed kan man evt. måle effekt av behandling.  Ultralyd er også kostnadseffektivt sammenlignet med MR undersøkelse

Kilder:
Shahabpour et al. The effectiveness of diagnostic imaging methods for the assessment of soft tissue and articular disorders of the shoulder and elbow. Eur J Radiol (2008) vol. 65 (2) pp. 194-200.

Brox et al. Non-traumatic shoulder pain. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke (2010) vol. 130 (21) pp. 2132-2135.

Brox. Regional musculoskeletal conditions: shoulder pain. Best practice & research Clinical rheumatology (2003) vol. 17 (1) pp. 33-56.

McFarland et al. Clinical and Diagnostic Tests for Shoulder Disorders: A Critical Review. British Journal of Sports Medicine (2009) vol. 44 (5) pp. 328-332.