For å forstå hva man kan undersøke med ultralyd i rygglidelser er det viktig å ha en god forståelse av den underliggende anatomien. I korsryggen er det særlig multifidus muskelen som man kan studere i detalj, men man kan også se på magemuskulatur som rectus abdominis og obliquus internus samt transverus abdominis (Hodges et al., 2003).

Multifidus muskulaturen er også på folkemunne betegnet som den “dype ryggmuskulaturen”. Mye av kunnskapen rundt ryggmuskulatur har endret seg mye etter forskning som har blitt publisert i de senere år. Da særlig studiene til Rosatelli et al. (2008) og Ward et al. (2009), som har gitt en ny forståelse av multifidus muskulaturen.

Rosatelli et al. (2008) utførte et disseksjonsstudie som ved hjelp av en 3-dimensjonal rekonstruksjon har gitt en øket forståelse av de 3 lagene av multifidus muskelen.  Det øvre laget ser ut til å generere rotasjon i det sagittale planet som vil medføre ekstensjon av columna, det midtre laget ser ut til å kontrollere intersegmentell bevegelse, mens det dypeste laget av muskelen er mest sannsynlig kun sensorisk.

Ward et al. (2009) understreker også viktigheten av multifidus muskulaturen som en viktig stabilisator av ryggraden.  Noe som framkommer av studien er at multifidus muskelen er den muskelen i ryggraden som har den største evnen til å generere kraft, samt er designet for stabilitet.  Et annet viktig poeng fra Ward et al. (2009) er at med øket fleksjon yter multifidus øket kraft, til det kommer til et punkt hvor det såkalte “flexion relaxation” fenomenet inntreffer.

Ultralyd brukes i hovedsak til å vurdere kontraksjonsevnen til multifidus muskelen, dette gjøres lettest gjennom Kiesels metodebeskrivelse fra 2007, hvor pasienten er plassert i mageleie og utfører en bevegelse av overarmen som vil gi et indirekte stimuli til multifidus muskelen som da vil kontrahere. Dette kan da måles ved ultralyd som en volumforskjell i muskelen i hviletilstand og i kontrahert tilstand (Kiesel et al., 2007).  Det er dermed ikke sagt at dette er årsaken til alle former for ryggsmerter, men det er en diagnostisk metode som tilsvarer en intramuskulær EMG som vil gi verdifull informasjon vedrørende ryggens funksjon.

MULT prosjektet ønsker bl.a. å se på sammenheng mellom kroniske ryggsmerter og multifidus funksjon, og hvorvidt man kan endre multifidus kontraksjonen gjennom systematisk trening.

Lengdesnitt av multifidus muskulatur L4/L5 i hvile og kontraksjon

Kilder:
Hodges et al. Measurement of muscle contraction with ultrasound imaging. Muscle & Nerve (2003) vol. 27 (6) pp. 682-92.

Kiesel et al. Measurement of lumbar multifidus muscle contraction with rehabilitative ultrasound imaging. Manual Therapy (2007) vol. 12 (2) pp. 161-6.

Rosatelli et al. Three-dimensional study of the musculotendinous architecture of lumbar multifidus and its functional implications. Clinical anatomy (New York, NY) (2008) vol. 21 (6) pp. 539-46.

Ward et al. Architectural analysis and intraoperative measurements demonstrate the unique design of the multifidus muscle for lumbar spine stability. The Journal of Bone and Joint Surgery (2009) vol. 91 (1) pp. 176-85.