Akillesseneruptur

Akillessenen er ca 15 cm lang og er sammensatt av fiber fra gastrocnemius og soleus muskulaturen i leggen som danner en felles sene ca 5-6 cm ovenfor hælbeinet / calcaneus.  Akillessenen har ingen synovial seneskjede, men den er omsluttet av  paratenon som tillater senen å gli over de nærliggende strukturer.  Paratenon har en rik blodtilførsel som er hvor akillessenen henter mesteparten av næringen fra.  Men det er et område i senen som ofte er omtalt som den kritiske sonen som er ca 2-6 cm ovenfor calcaneus hvor blodtilførselen er dårlig.  Dette er også der hvor mange av skadene i akillessenen oppstår (Heckman, Cluck og Parekh, 2009).

Skader i akillessenen er vanligst i menn i 40 til 60 års alderen, forholdet mellom menn og kvinner varierer fra 2:1 til 12:1 (Hess, 2010). Akillesseneruptur er en skade som medfører enten en total avrivning av senen eller en delvis (partiell) avrivning.  Noen pasienter mister funksjon i ankelen og får dårlig kraft i foten etter dette, mens andre kan fortsatt gå, men da med smerter. De fleste akillessenerupturer viser en degenerert sene, og en stor andel av senene er asymptomatiske før avrviningen inntreffer, (Heckman, Cluck og Parekh, 2009).

Ultralyd er et meget verdifult verktøy når det kommer til å evaluere forandringer i sener, og kan i tillegg brukes til å evaluere avrevne sener dynamisk for å skille mellom totale og partielle rupturer.  Derfor bør man kanskje vurdere ultralyd som førstelinje undersøkelse ved seneruptur i akillessenen fremfor MR da den er betydelig billigere og mer tilgjengelig (Allen og Wilson, 2007).

De fleste akillessenerupturer behandles kirurgisk og syes sammen igjen.
Kilder:
Allen and Wilson. Ultrasound in sports medicine–a critical evaluation. Eur J Radiol (2007) vol. 62 (1) pp. 79-85

Heckman et al. Tendon disorders of the foot and ankle, part 2: achilles tendon disorders. The American journal of sports medicine (2009) vol. 37 (6) pp. 1223-34

Hess. Achilles tendon rupture: a review of etiology, population, anatomy, risk factors, and injury prevention. Foot & Ankle Specialist (2010) vol. 3 (1) pp. 29-32

Totalruptur akillessene, * viser avrevne fibre > indikerer retrakterte fibre

Totalruptur akilles * = ruptur F = noen gjenværende fibre

Doppler undersøkelse i retrakterte fibre

Rupturens utstrekkelse proksimalt i se

Tverrsnitt av senens proksimale ruptur

Smerter i underarmen

Smerter rundt albuen og underarmen er ikke så vanlig som skuldersmerter, hvor den vanligste av plagene i underarmen er det som betegnes som laterale (på utsiden) albuesmerter. Dette omtales ofte som tennisalbue, lateral epikondylitt eller bare senebetennelse. Man kan også finne tilsvarende skade på det mediale aspekt av albuen, men dette er mindre hyppig enn på lateralsiden. Denne form for skade bør egentlig betegnes som tendinopati eller tendinose, da det råder en del usikkerhet rundt “betennelse” delen av diagnosen. Ca 20% av de som er plaget med denne form for smerter får vedvarende plager i mer enn et år (Buchbinder, Green and Struijs, 2008)

Ultralyd er et meget godt billeddiagnostisk verktøy for å undersøke små forandringer i sener (Allen og Wilson, 2007). I tillegg er ultralyd regnet som betydelig mer kostnadseffektiv enn MR når det gjelder evaluering av sener rundt albuen (Shahbpour et al., 2008).

Det finnes selvsagt flere skader og lidelser i albueleddet enn senefesteskader medialt og lateralt. Selv om det er begrensninger for hva man kan se av intraartikulære skader (inne i leddet) med ultralyd, likevel kan man med ultralyd undersøke noe bruskforandringer i albueleddet (Bianchi et al., 2002) og tidlige forandringer i revmatiske lidelser har ultralyd vært funnet bedre enn røntgen undersøkelse (Lerch et al., 2005).

Til tross for at man kan se enkelte ben skader, og bruddskader i albuen med ultralyd, så er MR fortsatt den beste billediagnostiske modaliteten med tanke på patologi som affiserer ben (Shahabpour et al., 2008).

Ultralyd kan også benyttes for å undersøkelse av leddbånd i albuen, da særlig det ulnare collaterale ligament (Miller, Adler og Freidman, 2004, og Bianchi et al., 2002). Rundt albuen og i underarmen forekommer det også enkelte trykknevropatier, dette er skader på nerver der de passerer relativt ubeskyttet og er i fare for å bli komprimert. Med diagnostisk ultralyd kan man undersøke nervene i overamen og det har vært mye lovende forskning som støtter bruk av diagnostisk ultralyd i undersøkelse av nevropatier rundt albuen (Bayrak et al., 2009).

Kilder:

Allen and Wilson. Ultrasound in sports medicine–a critical evaluation. Eur J Radiol (2007) vol. 62 (1) pp. 79-85

Bayrak et al. Ultrasonography in patients with ulnar neuropathy at the elbow: Comparison of cross-sectional area and swelling ratio with electrophysiological severity. Muscle & Nerve. Epub ahead of print, Nov (2009)

Bianchi et al. Ultrasound of the joints. European Radiology (2002) vol. 12 (1) pp. 56-61

Buchbinder et al. Tennis elbow. Clin Evid (Online) (2008) vol. 2008

Miller et al. Sonography of injury of the ulnar collateral ligament of the elbow-initial experience. Skeletal Radiol (2004) vol. 33 (7) pp. 386-91

Shahabpour et al. The effectiveness of diagnostic imaging methods for the assessment of soft tissue and articular disorders of the shoulder and elbow. Eur J Radiol (2008) vol. 65 (2) pp. 194-200

Skuldersmerter

Skuldersmerter er en hyppig plage i befolkningen, i en Norsk spørreundersøkelse svarte 46 % at de hadde opplevd en episode med skuldersmerter i løpet av et år (Brox, 2003). Det foreligger i dag mange kliniske / ortopediske tester for å diagnostisere lidelser i skulderleddet. En systematisk gjennomgang av den medisinske litteraturen av McFarland et. al. (2009) fant klinisk undersøkelse nyttig i traumatisk instabilitet av skulderleddet, grov acromioclaviculærleddspatologi, og ved noen totalrupturer av sener. Videre viser resultatene til McFarland et. al. at det er vanskelig å diagnostisere bicepssene skader, andre form for seneskader rundt skulderen. SLAP lesjoner er mulig å få mistanke om klinisk, men man er avhengig av billediagnostikk for en nøyaktig diagnose.

I løpet av det siste tiåret har antall publiserte forskningsartikler som omtaler ultralyd-diagnostikk for skulderlidelser eskalert.  I november 2010 publiserte Brox et al. i Tidsskrift for den Norske lægeforening en sammenfatningsartikkel der de konkluderte med at ultralyd-diagnostikk bør være førstevalget av billediagnostikk i ikke traumatiske skulderlidelser. Dette framkommer også av Shahabpour et al. (2008), som konkluderer med at MR og ultralyd har henimot lik nøyaktighet for diagnose av gjennomgående senerupturer, og impingement syndromer i skulderen, mens ultralyd undersøkelse er mer sensitiv enn vanlig MR ved partielle rupturer.

Det er viktig å understreke at ultralyd undersøkelsen har noen svakheter, det er da særlig når man undersøker leddleppen (labrum) samt intraartikulære lidelser. Det kan også være vanskelig å undersøke svært kraftige pasienter da vevstetthet og dybde påvirker oppløsningen og dermed billedkvaliteten. Fordelen med ultralyd er at det er et klinisk verktøy der man kan undersøke dynamisk, samtidig som pasienten kan rettlede undersøkelsen til det smertefulle området. Noe som også er viktig å understreke er at man må se resultatene av undersøkelsen i en klinisk kontekst.  Noe som krever en god forståelse av anatomi, fysiologi, sykehistorie, klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk.

En annen fordel med ultralyd er at man også kan gjenta undersøkelsen uten noe form for bieffekter for pasienten – dermed kan man evt. måle effekt av behandling.  Ultralyd er også kostnadseffektivt sammenlignet med MR undersøkelse

Kilder:
Shahabpour et al. The effectiveness of diagnostic imaging methods for the assessment of soft tissue and articular disorders of the shoulder and elbow. Eur J Radiol (2008) vol. 65 (2) pp. 194-200.

Brox et al. Non-traumatic shoulder pain. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke (2010) vol. 130 (21) pp. 2132-2135.

Brox. Regional musculoskeletal conditions: shoulder pain. Best practice & research Clinical rheumatology (2003) vol. 17 (1) pp. 33-56.

McFarland et al. Clinical and Diagnostic Tests for Shoulder Disorders: A Critical Review. British Journal of Sports Medicine (2009) vol. 44 (5) pp. 328-332.